Jeg liker så godt gamle møbler som jeg kjenner historien til,
det gir liksom en ekstra dimensjon i interiøret.
Siden vi kjøpte huset for 12 år siden har min barndoms telefon-kommode flyttet rundt i huset.
Det har vært litt vanskelig å plassere den, men det følger med så mange gode minner...
Før var den rød - 70-talls-rødbeiset. Vi har ikke så mye rødt i huset, men det satt langt inne
å male over tusjstrekene til lillebror og slitasjen fra en hel barndom.
Men - nå er den hvit! Det er til og med tapet på skuffe-frontene. Jeg liker det!
Mannen malte mens jeg og ungene var på førjuls-tur, og jeg tapetserte og lakket nå på
etterjuls-vinteren. Tapeten har jeg fått av An-Magritt - jeg ELSKER den!!
Speilet hang i kjelleren da vi kjøpte huset, veldig slitt med vakker fasong, så det ble bare hengende der nede.
Det satt langt inne, men etter å ha grublet på hva jeg skulle gjøre med veggen kom jeg
plutselig på dette speilet som sto gjemt bak en hylle.
Det er fortsatt slitent, men jeg synes det er fint allikevel. Lurer på hvor lenge det har vært her i huset
(huset er fra 1918), hvem som har speilet seg i det, hva det har "sett". Tenk om det kunne snakke!
Klokken har jeg satt sammen selv - etter inspirasjon fra ReVinyl
- stikk innom der for å handle knallfine produkter!
Den fine retro-vimpelrekka har jeg kjøpt hos Nina med Budeiesøm,
jeg elsker de fine fargekomposisjonene hun setter sammen!
Det er litt moro med sånne langtisd-prosjekter, det skjer liksom så mye underveis.
Nå er jeg fornøyd med plassering av de ulike møblene, men lurer på å gjøre om på
bilder og lykter og sånt... og jeg leter fortsatt etter de PERFEKTE knottene til kommoden.
Har du et langtidsprosjet du koser deg med?
PS! Husk blogglotteriet mitt -hvis du ikke er med allerede!