mandag 28. oktober 2013

Det blir verre før det blir bedre. Ombygningsblues.

Tittelen sier vel i grunnen alt... og slik ser kjøkkenet mitt ut nå:


Det jo på en måte sjarmerende og pittoreskt - litt bar tegl og tydelige spor etter hvor kjøkkenbenken, spiskammerset og kjøkkenskapet opprinnelig var plassert i 1919. Jeg er glad fordi vi vel er så å si på nullpunktet (det er jo ikke mer å rive ned, liksom), men samtidig føles det som en uendelig reise tilbake til et kjøkken som faktisk kan brukes som kjøkken... (og et hus man kan bo i).


Jeg teker mye på hvor bra det skal bli til slutt, og tenker at måndtene helt sikket går fort, men jeg lengter hjem... 

I mellomtiden er det viktig å se de små gledene - snekkerne fant enda noen små skatter oppe på loftet. Ei såpekasse, ei lita hylle og noe jeg tror er takfestet til den ene lampa de fant tidligere. Og vi klarte å redde inn alle pelargoniene før den første frosten kom, heldigvis.


Snekkerne er forøvrig ferdige med å isolere (stort sett), de har rettet av golvåsene i den gamle stua, elektriker er bestilt, vi har bestemt hvor vi skal ha taklamper og brytere og stikk og sånt, og vi har prøvesittet hundre sofaer. Så det skjer jo ting - selv om de ikke er fullt så synlige.



Jeg holder mott oppe med å tenke på at disse bildene sikkert bli en slags gode minner i det mentale albumet som handler om denne perioden av livet. I mellomtida er litt sliten og demotivert. Men det går over. Helt sikkert. Til slutt kommer vi helt sikkert til å ende opp med det hjem som passer akkurat for oss, det blir veldig, veldig bra! Ikke sant?

3 kommentarer:

  1. Oppussing er slitsomt! Og totalrenovering er verre. Been there, done that. Men - det blir bra til slutt! Hold ut! :)

    SvarSlett
  2. Det er i motbakke det går oppover. Hang in there, det går nok bra til slutt!

    SvarSlett
  3. Ja, Anne Camilla, dette blir veldig veldig bra!!!

    SvarSlett

Legg gjerne igjen noen ord - jeg elsker tilbakemeldinger fra dere som leser bloggen min

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...